Som julekvelden på kjærringa.
På radioen i dag sa de at det var 3 måneder og 6 dager til jul. Jeg har tatt meg sammen og gjort én ting, jeg har skrevet en liste! Lister er kanskje ikke løsningen på alle problemer, men min liste inneholder navnet på alle som vi skal gi julepresanger til i år, og selv om jeg vet at den tøffeste biten er å fylle hele denne listen med ting og idéer så føltes det godt å få gjort.En som tydeligvis har kommet betraktelig lenger er Brit. Jeg snublet tilfeldigvis over hennes blogg og likte veldig godt det jeg så. Ikke bare står hun på med en imponerende egeninnsats for å bekjempe et problem som mange sliter med, men hun har overskudd og energi til hverdagen, og jeg må bare konstatere at det er beundringsverdig at i tillegg til å lage julekalender til mann og seks barn (i september) har hun laget én ekstra som i alle fall JEG drømmer om å kunne glede meg over hver dag i desember. Åh hvor gjerne jeg skulle vunnet her, det hadde vært noe annet det enn en tikroners sjokoladekalender i fra Rema som jeg ender opp med hvert år uansett…DRØMMEKALENDER:
Ikke fritt for at jeg får litt ekstra sug i magen når jeg ser på kalenderen. Du kan faktisk være med i trekningen du og om du skriver en kommentar i innlegget hennes her! Uansett er bloggen hennes absoludt verdt å lese!
Fordi dette innlegget til dels handler om supermammar (meg selv inkludert i flg. LilleCruzen) passer det godt å avslutte med denne teksten:
Jeg var ute og gikk med min 4 år gamle datter. Hun plukket opp noe opp fra bakken og puttet det i munnen. Jeg tok det fra henne og sa til henne at det fikk hun ikke lov til. ”Hvorfor det?”, spurte hun. ”Fordi den har ligget på bakken og du vet ikke hvor den har vært, den er skitten og kan være full av bakterier”. Da ser hun opp på meg og sier full av beundring ”Mamma, hvordan vet du alt dette?” Jeg var nødt til å tenke raskt. ”Alle mammaer vet sånt, det er en del av mammatesten. Det er sånne ting vi må vite ellers blir vi ikke mammaer.” Vi gikk videre en stund og min datter var stille i 2 - 3 minutter før hun plutselig utbrøt; ”Nå forstår jeg!!! Hvis man ikke klarer testen da blir man pappa!”
Akkurat
Mamma er best!
GOD HELG!
Jeg skal ikke drive noen valgkampanje, for det regner jeg med at den gjengse leser begynner å bli ganske lei, men jeg kan nevne at jeg (i min edruelighet) fikk tilsnakk i valglokalet i dag. Mannen og LilleCruzen og jeg troppet inn i nærmeste gymsal og da mannen gikk inn i båsen gikk jeg hakk i hæl med barnevognen og vi fortsatte samtalen mens jeg stod ved gardinen og han plukket sin seddel. Så kommer funksjonæren da og sier jeg må flytte meg og at mannen må få stå i båsen i fred slik at jeg ikke kan påvirke ham! "tro meg" sa jeg, "jeg har prøvd å påvirke ham i flere år, men det nytter ikke!" Ja ja. Regler er regler og jeg trakk vel også gardinen godt igjen bak meg og klarte endelig å bestemme meg da jeg stod der. Sånn sett var jeg nok ute i siste liten, men ser bare på det som et utslag av at jeg er mindre lettpåvirkelig enn LilleCruzen som vill av begeistring mottok en grønn ballong av senterpartiet på lørdag...
Strikkelysten forsvant ja, men kjøpetrangen er absolutt intakt. Man skal tross alt nyte godene av gressenkeliv og lørdagen ble det jentedag i Stavanger hvor det vanket godbiter både på LilleCruzen og meg selv. Måtte selvfølgelig innom Bånsull og der, der lyste det i mot meg, og jeg kunne rett og slett ikke la være. Gult var yndlingsfargen min da jeg var barn. Jeg vokste nok litt i fra det, og ikke er det en særlig kledelig farge for meg heller, men det var et glimt i hyllen som brakte en bit av barndommen tilbake og jeg kunne slettes ikke la det være. Så er jo mitt store spørsmål, hva strikker man vel av noe så ...eh... guuult?
Små nevøer løper ikke så mye rundt, men for en liten Cruz er det glatt med rillestrikk under foten. Mor vet råd og forsyner de største tøflene med puffliner under tå og hæl. Nå tjener begge parene sitt formål, varme, myke og lette tøfler som sitter godt på en babyfot og forhindrer knall og fall for en større fot.
Mannen mener så visst at jeg har nok fiber i huset, men lenge tenkte jeg at jeg kunne slippe unna med å si at det bare var "tre nøster". Eller "tre koner", hvilken mann kan vel motstå det? Uansett; vel tre kg ren ull til kr 154,- ble for vanskelig for meg å gå forbi...
Så da ble det jammen et par nøster med Viking sportsragg på meg og. Forhåpentlig vis strikkes de opp til småragger til LilleCruzen i løpet av kort tid. Takket være 

De andre sydde to slike mapper, men jeg måtte varme opp litt da jeg kom og bestemte meg for å sy det jeg trengte aller mest for tiden, en liten pose til det lille prosjektet jeg alltid har i vesken. Enkleste sort, en gammel bordbrikke, et par sømmer og et silkebånd; Voila!
Funker ypperlig til sitt bruk. Rommer et lite prosjekt og en pinne og forhindrer at nøkler, solbriller og annet (u)nødvendig veskefyll vaser seg inn i strikketøyet. Silkebåndet et sydd sammen og skjøten er festet i midten i motsatt ende av åpningen med en fantastisk krokodille, tenk alt hva Broder'n kan!
Fordelen med små prosjekter er at de også blir fort ferdige! Herligste rødfargen fra
Broder'n skal nok få kjørt seg fremover, for snart begynner jeg på kurs og gleder meg veldig til det. Målet er vel helst å sy klær til LilleCruz mens hun enda er for liten til å protestere mot å gå i dem. Når det gjelder strikketøysmapper kan jeg sy så mange jeg bare vil uten at noen kan måle seg med den jeg fikk av 
Små prosjekter er alltid godt å sysle med og greit å ha liggende i vesken til de plutselige langdryge minuttene som innimellom oppstår. Og ikke minst gir de en grei gave i bakhånd når små verdensborgere melder sin ankomst (
Jeg fant dessverre ikke knappene som jeg hadde tenkt å bruke, men siden hjertene er så fin dekor i seg selv syns jeg den gjorde seg veldig godt bare med helt enkle hvite. 

Hennes små har angivelig blitt for store til å få noe ut av 6 (!) nøster Rowan denim, sa hun, men LilleCruz burde være i "målgruppen". Jeg gleder meg til å prøve dette. Lurte først litt på en
Jeg har forresten fått en ny venn! En grei en, som har sydd meg nye liftgardiner til tv-stuen og i går hjalp meg med å trylle sammen et prosjekt jeg har tenkt på lenge:
Jeg husker tiden da LilleCruz var frenetisk opptatt av merkelapper og gjerne mer opptatt av lappen en leken den gjerne var festet i. Har sett disse klutene på noen blogger og tenkt at det var en artig ting til en liten piller så i går fikk jeg endelig tatt meg sammen. Myk denim på ene siden og bløt flanell på andre og ikke minst mange mange lapper i diverse materialer å pille, plukke, sutte og smatte på!
En velkomstpresang til en ny verdensborger, nå pakket og klar for reisen og ja, måtte visst tenke på at ikke den lille fryser på føttene heller.
